2024 ble det varmeste året som noen gang er målt på kontinentet. Varmt hav, smeltende isbreer og dødelige stormer preget året.
– Mye av forklaringen på den raske oppvarmingen av Europa, er at de nordligste områdene ligger i Arktis der temperaturøkningen har vært ekstra stor, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt i en pressemelding.
Ifølge den ferske rapporten «European State of the Climate 2024», var 2024 et år med ekstreme kontraster. Over 400.000 mennesker ble rammet av flom og stormer, og minst 335 mennesker døde.
– Syv ganger raskere
I øst var det knusktørt. I vest rant elvene over sine bredder. En tredjedel av elvenettet oversteg høy flomgrense, det verste siden 2013.
Samtidig smeltet isbreene i Skandinavia og Svalbard mer enn noe annet sted i verden.
– Av de siste fem årene, har tre av dem satt ny rekord for smelting på Svalbard, med 2024 på topp, sier Pierre Marie Lefeuvre, forsker ved Meteorologisk institutt i samme melding.
Havet langs Europas kyst var rekordvarmt, og Middelhavet lå hele 1,2 grader over normalen. Stadig mindre av Europa opplever temperaturer under frysepunktet.
– I den europeiske delen av Arktis varmes enkelte områder hele syv ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, der den nordlige Barentsregionen skiller seg ut, sier Isaksen.
– Stormflo og bølgepåvirkning
I Nord-Norge ble det satt varmerekord. Svalbard hadde sin tredje rekordvarme sommer på rad, med temperaturer over 10 grader i august.
Havnivået stiger, og i Norge merkes det best på Sørlandet, Vestlandet og i nord.
– Når dette kombineres med stormflo og bølgepåvirkning kan det få betydelige konsekvenser langs vår langstrakte kyst. Men det er likevel ikke i nærheten av de konsekvensene som andre land i verden vil oppleve, sier Anita Verpe Dyrrdal, klimaforsker på MET og leder for Norsk klimaservicesenter.
Storsteinsfjellbreen i Narvik kommune i Nordland har krympet masse siden 1966. Foto: Turid Haugen/NVE
Legg igjen en kommentar