Ettersom havnivået truer lavtliggende områder, dukker flytende byer opp som en løsning for å beskytte både mennesker og miljø.
I Sør-Korea skal den flytende byen Oceanix Busan være reist innen 2028.
Byen vil bestå av tre sammenkoblede plattformer på totalt 15,5 dekar, og vil ha plass for et samfunn på 12.000 mennesker.
Oceanix, et selskap basert i Hongkong, samarbeider med Bjarke Ingels Group og MIT’s Centre for Ocean Engineering om å utvikle disse modulære, flytende byene.
Prosjektene deres adresserer både overbefolkning og klimaendringer ved å tilpasse byutvikling til havmiljøet.
Illustrasjon: Oceanix/BIG-Bjarke Ingels Group.
– Positiv miljøpåvirkning
– Hvis du er en stillehavsøyboer, og mange av øyene dine er på havnivå, må du se etter en løsning, sier Marc Collins Chen, administrerende direktør i Oceanix, ifølge BBC.
Ifølge han vil plattformene generere fornybar energi fra bølger og sol, dyrke plantebasert mat og behandle alt avløpsvann.
– Å mate alle med storfekjøtt og kylling ville kreve for mye areal og ferskvann, så det blir økonomisk urealistisk. Vårt mål er å sikre at flytende byer har en positiv miljøpåvirkning, understreker Chen.
Ved å bruke «biorock», et materiale like sterkt som betong, vil plattformene også fungere som kunstige rev som styrker økosystemet, ifølge selskapet.
Oceanix har som mål at plattformene skal bli en nøkkelløsning for områder truet av havstigning.
Liuzhou skogby
I sørlige Kina kombinerer arkitekten Stefano Boeri urbanisering og natur i Liuzhou skogby, som skal huse 30.000 mennesker.
Illustrasjon: Stefano Boeri Architetti
Bygninger dekket av trær og vegetasjon vil absorbere CO2, slippe ut oksygen og redusere forurensning. Dette grønne bydesignet fungerer som et viktig klimatiltak, samtidig som det skaper et bedre bomiljø.
Byen som knyttes til sentrale Liuzhou med tog og vei vil inkludere skoler, sykehus og rekreasjonsområder, alt med minimal miljøpåvirkning.
– Fullstendig integrert
Stefano Boeri, arkitekten bak Liuzhou Forest City, sier i de områdene av planeten hvor det fortsatt er nødvendig å bygge nye byer, planlegger de reelle skogbyer for opptil 150 000 innbyggere.
– Dette er en by hvor levende natur er fullstendig integrert i arkitekturen. Vegetasjonen vil absorbere karbonutslipp og forurensning, samtidig som den slipper ut oksygen i atmosfæren, forteller Boeri i en pressemelding.
Illustrasjon: Stefano Boeri Architetti
Det er tidligere meldt at byggingen av skogbyen startet i 2020, og lignende prosjekter er under utvikling i Lishui i Kina.
Boeri, mest kjent for å ha tegnet høyhusene Bosco Verticale i Milano, har også inspirert planer for skogbyer i Mexico og Nord-Afrika, og viser hvordan integrering av natur og urbant design kan bekjempe klimaendringer.
Klimatilpasning
Flytende byer og byer av skog viser hvordan teknologi og bærekraft kan bidra til å møte utfordringene med et villere og mer uforutsigbart klima.
Enten det handler om å bygge på vannet eller integrere naturen i urbane områder, demonstrerer utviklingene hvordan byer verden over tilpasser seg en fremtid med økt miljøbevissthet og strengere klimamål.
Illustrasjon: Oceanix/BIG-Bjarke Ingels Group.
Legg igjen en kommentar