Matforsyning er en kritisk del av nasjonal beredskap, men i takt med at bøndene blir eldre og færre, øker bekymringen: Hvem skal produsere maten vår i framtiden?
– Når landets forsvar og beredskap nå skal styrkes, må matforsyningen og matsikkerheten være en integrert del av vår beredskap. Dette er bare mulig hvis matproduksjon er et attraktivt område å jobbe og investere i, skriver NMBU i en pressemelding.
Når Norge ruster opp for å møte framtidens kriser, må også matproduksjon få sin plass i forsvarsplanene.
– Mat må vi ha, også i urolige tider, skriver NMBU.
– Krever solid og oppdatert kunnskap
Norge trenger unge folk på jordet, men ungdommen søker seg bort.
Søknaden til høyere utdanning innen landbruk og mat har falt, til tross for at jobbutsiktene er svært gode.
– Utviklingen krever solid og oppdatert kunnskap i alle ledd i matens verdikjede, heter det i meldingen.
Teknologien i landbruket er i rivende utvikling, og Norge er godt posisjonert med høy utdanning og sterk IT-infrastruktur. Men det hjelper lite hvis ingen vil bruke det på gården.
Misfornøyde EU-bønder
I EU har misnøyen blant bønder eksplodert. Bare 12 prosent er under 40 år, og lønna ligger 40 prosent bak resten av arbeidsmarkedet.
Det har ført til bondeopprør i flere europeiske byer.
Derfor har EU lagt fram en ny plan for å redde landbruket: Mindre byråkrati, bedre lønnsomhet, teknologiløft og økt synlighet av bøndenes rolle i samfunnsberedskapen.
– Andelen norske bønder over 40 år er nesten lik den i EU, og lønnsnivået i landbruket er lavere enn i resten av samfunnet, skriver NMBU.
Norske myndigheter bør kjenne sin besøkelsestid, og satse på framtidens matprodusenter. For uten bønder, blir det verken trygghet eller beredskap, ifølge NMBU.
Landbruksroboten Thorvald ved NMBU. Foto: Janne Karin Brodin
Legg igjen en kommentar