Fra 104 til 67 kilo matsvinn per beboer. I Drammen kommunes prosjekt har de kuttet matsvinnet kraftig samtidig som de har løftet matgleden hos kommunens eldre.
Drammen kommune har tatt et krafttak mot matsvinn med prosjektet «Fra matsvinn til matvinn».
Ifølge FN kastes en tredjedel av all mat som produseres, noe som bidrar til 10 prosent av de globale klimagassutslippene.
I en verden hvor en tredjedel av all mat går til spille, er kampen mot matsvinn blitt en global utfordring med konsekvenser for klima og ressursbruk.
– Positive ringvirkninger
Drammen kommune har svart på denne utfordringen med prosjektet «Fra matsvinn til matvinn», og resultatene fra prosjektet viser at 11 institusjoner har kuttet mengden spiselig mat som kastes med nesten 40 prosent.
– Dette er en fantastisk innsats fra ansatte og avdelinger. Resultatene viser at små, konkrete tiltak kan gi store positive ringvirkninger for både miljøet og beboernes matopplevelser, sier prosjektleder Kristine Hansen Vinje i en pressemelding fra Drammen kommune.
Hovedmålet med prosjektet har vært å redusere matsvinn ved bo- og servicesentre, sykehjem og helsehus, samtidig som beboernes ernæring og trivsel styrkes.
Gjennom to år har institusjonene redusert matsvinnet fra 104 kilogram til 67 kilo per beboer årlig. Prosjektet, som avsluttes våren 2025, er støttet av Miljødirektoratets klimasats-ordning og kombinerer klimahensyn med bedre matomsorg og økt matglede.
Bedre rutiner for matbestilling, oppbevaring, tilberedning og servering har vært avgjørende.
– Måltidene er dagens høydepunkt for mange beboere, og vi ser at bedre rutiner for mathåndtering også gir helsepersonell mer tid til pasientnært arbeid, forteller Vinje.
Global utfordring
Matsvinn er en stor kilde til klimagassutslipp.
Norge kaster alene over 450.000 tonn spiselig mat årlig, som vil si 84,7 kilo per innbygger.
Mye av tapet kunne vært forhindret, og i en verden med sult og feilernæring er dette et etisk og moralsk problem.
Prosjektet i Drammen er et bidrag til FNs bærekraftsmål om å halvere matsvinn innen 2030, samtidig som det støtter kommunens lokale klimamål.
Resultatene fra prosjektet viser at små endringer i rutiner og bedre samarbeid kan redusere matsvinn dramatisk. De viser også hvordan lokale tiltak kan gi miljøgevinst og en bedre hverdag for beboerne.
Matvertenes nøkkelrolle
Etter prosjektets suksess har kommunestyret vedtatt å opprette matverter som en permanent ordning.
Disse skal håndtere mattilberedning ved institusjonenes mottakskjøkken for å sikre kvalitet og redusere matsvinn ytterligere.
– Matvertene vil spille en nøkkelrolle i å videreføre prosjektets suksess. Dette er en investering i både beboernes hverdag og det grønne skiftet, forteller Kristine Hansen Vinje.
Legg igjen en kommentar