Torsken er borte, økosystemet forverres, og strandsonen bygges ned. Nå krever NMBU-forskere kraftigere tiltak.
Nye statusrapporter om fjordens tilstand tegner et dystert bilde av utviklingen.
Torskebestanden har kollapset fullstendig siden 1990, og økosystemet utvikler seg i feil retning.
Strandsonen bygges ned i rekordfart, med 91 prosent av kommunene som gir dispensasjoner, selv når det frarådes av Statsforvalteren.
– Rapportene er en tydelig marsjordre til ansvarlige myndigheter på både lokalt og nasjonalt nivå om at innsatsen for Oslofjorden må styrkes kraftig om vi skal ha håp om å snu utviklingen, sier Finn A. Weltzien, prorektor for forskning i en melding fra NMBU.
Rapportene viser at økosystemet i fjorden er i stadig forverring.
– Økosorg
Professor Thrond Oddvar Haugen i økologi påpeker at tiltak som tare- og sjøpungoppdrett kan bidra til å fjerne næringsstoffer fra vannet, men han advarer mot å bruke torskeforbudet som en «sovepute».
– Her ligger potensiale for private aktører og det skjer mye på denne fronten for tida, kommenterer Haugen i samme melding.
Knut Bjørn Stokke, førsteamanuensis i by- og regionplanlegging, mener at kommunene må ta et økende ansvar for en bærekraftig besøksforvaltning også utenfor verneområdene. Målet er å sikre at økende friluftsliv og ferdsel langs sjøen ikke legger ytterligere press på sårbare naturområder.
– Kommunale planer gjelder også sjøområder. Planene bør i større grad brukes for å ivareta viktige marine naturområder som ålegras, sier Stokke.
Professor i naturbasert reiseliv, Stian Stensland, peker på at kantskog fungerer som fjordens naturlige renseanlegg og er avgjørende for å redusere jordbruksavrenning. Han etterlyser strengere krav til kantsoner, som i dag er på to meter.
– Mange føler på økosorg fordi de frykter at barn og barnebarn ikke vil få oppleve den rike, levende fjorden de selv gjorde, og sinne over at myndighetene ikke gjør nok, forteller Stensland i meldingen.
– Renere enn på 100 år
Professor i mikrobiologi, Knut Rudi, er skuffet over manglende fokus på mikrobiologi og kjemi i tiltaksplanen. Han viser til erfaringer fra Ren Oslofjord-prosjektet, der effektene av tiltak var umiddelbare.
– Den gangen var fjorden renere enn på 100 år, og deponiområdet ved Malmøykalv-deponiet så ut som oaser av liv, med en økologisk tilstand som var bedre enn i de omkringliggende områdene, kommenterer Rudi.
Forskerne er enige om én ting: Situasjonen i Oslofjorden er alvorlig, og det trengs omfattende tiltak for å snu utviklingen. Fra bredere kantsoner og bedre forvaltning av strandsonen, til innovative løsninger og raskere effekt av tiltak.
Det finnes løsninger, men tiden for å handle blir knappere.
Alexander Ugland dykker i Oslofjorden, fra filmen «Tar kampen om havets ressurser». Foto: NMBU/Bellona/Marea
Legg igjen en kommentar