Klimakrise og politisk kaos

Samtidig som regjeringen subsidierer nordmenns strømforbruk, oppfordrer de til å spare energi i hjemmene.

Uenigheter om hvordan EUs krav skal håndteres har ført til splittelser mellom partiene.

30. januar ble det kjent at Senterpartiet går ut av regjering i forbindelse med konflikten om energi og EØS-avtalen mellom dem og Arbeiderpartiet.

Den pågående regjeringskrisen setter hele energipolitikken i fare, og interne stridigheter lammer klimaambisjonene.

Noen mener strømstøtteordningen må skrotes til fordel for tiltak som fremmer energisparing, mens andre frykter eskalerende strid hvis strømprisene skyter i været.

Resultatet er handlingslammelse i en tid hvor handling er kritisk.

Ren energi-pakken

EUs fjerde energimarkedspakke, kjent som Ren energi-pakken, legger press på Norge til å ta grep, men regjeringens signaler kan virke forvirrende.

Energimarkedspakken har som mål å kutte utslipp og sikre mer effektiv energibruk gjennom åtte rettsakter. Norge vurderer nå å innføre tre av disse, som inkluderer krav om:

  1. Fornybardirektivet: Minst 32 prosent av energiforbruket i EU skal være fornybart innen 2030. Norge, med over 70 prosent fornybarandel, ligger langt foran. Men dette kan også øke forventningene om at vi eksporterer mer grønn energi til EU.
  2. Energieffektiviseringsdirektivet: EU krever 32,5 prosent energisparing innen 2030. Norge sliter allerede med å motivere folk til å spare strøm, spesielt når subsidiene gjør forbruk billigere.
  3. Direktivet for energisparing i bygg: Norske bygg står for store deler av energiforbruket, men ambisiøse tiltak glimrer med sitt fravær.

Paradoksal strømstøtte

Regjeringens strømstøtteordning ble opprinnelig opprettet for å beskytte husholdningene mot høye strømpriser.

Men i en tid hvor klimakrisen krever drastiske tiltak, sender ordningen et signal om at høyt forbruk er greit så lenge staten betaler regningen.

Dette strider mot EUs energimål og utfordrer Norges troverdighet som klimaleder.

Tester klimapolitikken

Energibyrået Acer har fått utvidede fullmakter gjennom energimarkedspakken, og skal blant annet løse tvister mellom land.

Kritikere frykter at dette gir EU for mye makt over norsk energi, mens tilhengere mener samarbeid er avgjørende for å nå klimamålene.

Men energimarkedspakken er ikke bare en test av Norges evne til å balansere suverenitet og solidaritet.

EUs energimarkedspakke er en test av Norges klimapolitikk.

Vil regjeringen våge å innføre tiltak som kan være upopulære på kort sikt, eller vil strømparadokset fortsette å undergrave innsatsen for et nullutslippssamfunn?

Foto: Pixabay/Pexels

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *